Får ikke sove

Heisann!

Får ikke sove og kl er midt på natten, jeg har så grusomt mange tanker inni meg og det skjer hver dag hele dagen men noen ganger er det verre enn andre og jeg går med vondt i hode hver dag og jeg er så sliten av alt, alt sammen. Jeg orker ikke mer OK, men det drite jo barnevernet i Sauda i fordi de tenker jo bare på hvor fælt og grusomt jeg skal ha det. Jeg savner pappa, brødrene mine og venninnene mine og Stavanger noe jævligt og jeg vil hjem nååå. Jeg orker ikke stå opp vær dag og føle at jeg ikke er hjemme oss familien min og at jeg ikke kan spise frokost med dem for jeg pleier jo alltid det. Hva er galt med de folka? Har en skrue løs,  ja det vet jo alle. Hege braseth og Hege Michalsen som jobber i barnevernet i Sauda er noen falske drittkjæringer, lyver hele tiden og tror at alt de gjør er så mye bedre enn det andre gjør. De skal ha det til at de er best i alt og at de er så mye bedre enn alle andre men de er jo langt ifra det. Hele barnevernet i Sauda/Hege barseth og hege Michalsen er maktsyke folk og har jo ingen peiling på barn så hvorfor de jobber i barnevernet det må jo gudane vetta. I dag så følte jeg meg truet og Hege barseth og Hege Michalsen er noen overgripere, de drev og forfulgte meg hit og dit i sentrum i dag og jeg følte meg helt maktesløs og jeg klarer ikke være der alene. Vær så snill da jeg må jo ha noen ved min side så kan støtte meg. Jeg har folk på telefonen som støtter meg da og det er jo kjempeflott men jeg trenger noe mer enn det, jeg trenger en som kan vær der liksom. Jeg er er så lei av alle løgnene og at barnevernet skal trakassere oss hele tiden og jeg er så jævlig lei av det og nå er det nok. Kan ikke noen for all del bare kaste barnevernet til hælvete.

Jeg har så sykt vondt i hode og føles ut som jeg skal eksploderer og jeg har prøvd å hvile meg litt men jeg får ikke noe til fordi alt er så dritt hele tiden og jeg vil jo ikke være her en gang og bli tvunget til noe du ikke vil eller har lyst til er noe så jævlig kjipt og jeg sier min mening hele tiden men for barnevernet så gå det inn og ut det andre øre og de er bare så jævlig fucka i hode må jeg bare si.

Jeg skriver nå for og få litt ting ut og det er fint å kunne dele det med dere og hvertfall noen som virkelig vil høre på, takk skal du ha <3

De tok vekk internett forbindelsen

Når livet står imot meg og jeg føler at ingenting nytter og det er helt umulig å gjøre noe. Når du bare har lyst å legge deg ned og sove, sove til alt er over men hva skal du gjøre hvis det ikke går, hva andre muligheter har man i verden når det er ingen som gidder å høre. Jeg er bare 14 år og føler ikke jeg får sagt mitt og hvis noen i det hele tatt hadde gadda å høre på meg så hadde jeg jo ikke vært her i det hele tatt. Og jeg har jo ikke min egen advokat før jeg blir 15 år men det er jo ikke så lenge til men jeg sitter her likevel da.

Jeg gråter men jeg vil ikke og jeg prøver å knipe øya igjen men det går ikke hva faen feiler det meg. Jeg fortjener ikke dette, jeg fortjener ikke og oppleve et slikt helvete, jeg vil hjem, hjem, hjem, hjem og bare hjem. Jeg føler at jeg er i et stort stort svart hull med ingen utveier. Hva vil barnevernet for faen, vil de ta livet av meg? Jeg prøver å roe meg men ingenting hjelper enn å komme hjem til familien min igjen. Men selv hvor hardt jeg prøver å ikke gråte, ikke tenke på det og osv.. går det ikke og selv når jeg har noen og snakke med så går det ikke fordi jeg savner dem så veldig. Problemet er at det føler ut som at jeg er inne i et helvete som jeg ikke slippe ut fra, det lager en del problemer for meg på mange måter.

De som jeg er hos skrur ikke på nettet så jeg får ikke vært på nett hvis jeg ikke bruke mobilen min og det er ufattelig dårlig gjort. De stenge meg ute og er frekke i munnen og forfølger meg hit og dit, er de så dumme at de tror at jeg ikke vet at de følger etter meg og det er så jævlig dritt å ha noen hengende over ryggen på meg hele tiden.Så hvordan tror de at jeg skal få tillit til dem egentlig når de behandler meg som dritt.

Er så jævlig lei av å ha barnevernet i Sauda hengene over familien, det ødelegger alt konstant. Men en dag så er det meg som står i lyse og skal gjøre meg klar for å saksøke dem så får vi se om de synes det er like kjekt å henge sånn over nakken på oss. Jeg gleder meg til den dagen skal komme og jeg skal gjøre alt i min makt for at de skal ligge så langt ned på bunn at de angrer på alt de har gjort og aldri vil plage oss igjen.

Jeg vet det er mange der ute som har det sånn som meg og omvendt også og jeg synes det er så jævlig feigt og grusomt og jeg vil bare si til dem stå på og ikke gi opp.

Toonje.blogg.no
Gråte.png

Hælvete

Først så vil jeg bare si beklager for at teksten ble så stor i det forrige innlegget.
Idag er det Mandag og dette er enda en drittdag som vil vare helt til jeg kommer hjem igjen. Jeg savner Stavanger sykt mye, familien og venninnene mine så jævligt. Jeg vil ikke gråte mer men jeg gjør det likevel,  jeg vil ikke være på dette dritt stede men hva skal jeg gjøre da, jeg vil ikke være det barnet som gir stjerne i boka til barnevernet i Sauda for godt utført arbeid da dette arbeidet er basert på løgn og usannheter. Dette suger så jævligt. Dette er et helvete som kanskje aldri vil bli bra igjen. Det er lange og kjedelige dager uten familie og venner og jeg orker ikke dette. Det tar liv av meg men jeg vil veldig gjerne klare det, være sterk fram igjønå og vær modig for det tror jeg at jeg klarer selv om det ikke er like enkelt alltid men jeg må huske at det er folk som er med meg og vil støtte meg uansett hva jeg gjør. Jeg har heller ikke reine klær når jeg skal dusje på grunn av at de ikke blir vasket i tide.

Jeg går for tiden ikke på skole nå som jeg er her i veggli, buskerud fordi jeg ikke føler meg trygg og jeg er redd. Jeg klarer ikke konsentrere meg eller vær rolig fordi jeg har så mange tanker i hode med alt dette med barnevernet så skjer, det blir rett og slett for mye for meg. Jeg vil bare konsentrere meg om og få komme hjem til min egen familie og mine venninner for det er i Stavanger jeg hører til og vil bo. Jeg kommer ikke til å gi meg, jeg skal stå på mitt og det vil jeg stå på for alltid. Jeg føler at det blir dumt å miste så mye læring men det skal barnevernet i Sauda få stå til ansvar for det de har gjort. Barnevernet i Sauda er faen meg som djevelen og det vil de vel alltid være sånn som de holder på, kommer aldri til å forandre seg. Jeg synes det er så jævligt uretferdig det barnevernet i Sauda gjør mot meg, mot min familie. De er faen meg ikke gode i hode og det har jeg jo visst lenge men uansett, er de født i går eller. Burde fått seg en plass på et psykiatrisk sykehus.

Jeg vil vise at det hjelper å kjempe, kjempe imot alt det du står for. Ikke gi deg selv om det er tungt og mye arbeid så er du allerede kommet langt på veien og du klarer å komme lenger, det vet jeg. Selv om noen der ute ikke er enig med deg så ikke gi deg for det er noen der ute som har det sånn som deg og kanskje dere kan kjempe ilag. Vi skal klare å stoppe barnevernet i å gjøre så mye skade og ødelegge familier. Barnevernet er noen jævla egoister som bare tenker på seg selv og det er all grunn til å hate dem. Hva gir barnevernet av vern egentlig, ingenting.

Hvis du har barnevernet i bilde oss din familie uten noe grunn eller det er noe annet grusomt så skjer så skriv det gjerne i kommentarfeltet.

Toonje.blogg.no

Verre enn fengsel

Sånn ser rommet ut i beredskapshjemmet, rommet er helt strippet for inventar (ingen bilder, møbler eller noe. Skulle gjerne hatt skrivepult med stol og en sofa og sitte i pluss tv for og ha andre muligheter enn bare sengen og sitte i. De prøver å tvinge meg til å like meg her men har ikke lagt til rette for noenting, selv på badet er det helt tomt for sånne ting som er en selvfølge for jenter i min alder har. Det lå søppel i nattbordskuffa når jeg kom, blant annet snopepapir og plastposer og smuler i skuffa og brusflaske under sengen.

20170421_165207.jpg20170421_165238.jpg
Idag kom jeg til låst dør for andre gang og de vet godt hvor jeg er fordi de forfølger meg med bilen hele tiden, han sauebonden sier at jeg ikke trenger nøkkel og skylder alt på alle andre enn seg selv, jeg er jo snart 15 år og klarer å låse opp en dør uten å ødelegge noe. Jeg føler at jeg er i et svært digert svart hull av å være her i det jævla beredskapshjemmet. Jeg vil hjem og dessverre så ble ikke det ønske mitt oppfylt at jeg sto opp i min egen seng, spiste frokost med familien min og gikk på skolen og komme hjem igjen og vær med venner. Jeg hater livet mitt sånn som det er nå og jeg vil alltid hate det så lenge BV i Sauda er inne i bilde og det vil alltid være en del av meg som er ødelagt på grunn av BV i Sauda så skyld på BV i Sauda for å ha ødelagt jævlig masse og ikke bare i min familie men andres også.
20170421_165108.jpg20170421_164908.jpg
Savner mitt eget rom dritt mye fy faen så masse jeg savner det både kjøkkenet, stua og bade fordi jeg savner når vi spiste middag sammen og lagde mat og tullet og jeg savner når vi satt i sofaen sammen så på en film, snakket og hadde det kjekt, savner familien min kjempe mye. Savner badet fordi det var så koselig og som passe varmt og godt. De spør heller ikke om jeg skal ha litt uke penger når jeg går til sentrum.
De bildene var bare for og vise hvordan jeg hadde det på rommet.

Ha en strålende fin helg <3
Toonje.blogg.no


 

Eksplodere

Jeg eksplodere snart, klarer ikke holde ut i dette jævla fucka beredskapshjemmet. Jeg vil hjem til familien min i Stavanger, jeg er både trygg og kan være meg selv og føle meg mye bedre når jeg er hjemme oss familien min. Jeg vil ikke gå på skole i veggli, det e jo ikke jeg som vil bo her. Barnevernet i sauda tvinger meg på falsk grunnlag. Jeg trives ikke her i det hele tatt og den eneste plassen jeg trives er hjemme oss meg selv. Jeg er snart 15 år og da er det rart ingen vil høre på meg, den eneste som bryr seg og lytter er familien min.  I dag så spaserte jeg hjem fra sentrum og da så jeg mannen i beredskapshjemmet og han så meg og jeg kom til huset med en låst dør i 1 og en halv time sto jeg ute og frøs og var kald.

 

Jeg håper når jeg står opp i morgen så kommer jeg til å ligge i min egen seng, spise frokost med familien og komme hjem fra skolen og vær med venner og ha det gøy for en gang skyld.


Mvh Toonje.blogg.no

Akuttplassering (kidnapping)

Det jeg skal fortelle nå er noe helt ekstremt jævligt, opplever det som jeg ble kidnappet for første gang. Jeg gikk i 8 klasse og var bare 13 år da. Jeg våknet som om det var en helt vanlig dag og spise frokost med brødrene mine. Gikk på skolen og jeg kan huske at vi hadde matte i første time og så husker jeg at Læreren min kom inn i timen og plukket oss ut altså meg og broren min, vi går i samme klasse. Hun sa ta på sko og jakke og jeg skjønte liksom ingenting men jeg gjorde det da så sa hun rektor venter i bilen. Jeg hadde mine mistanker når jeg satt i bilen, hun sa at vi skulle på helsestasjonen. Jeg ble tom inni meg og fikk vondt i magen det er fordi jeg er redd for barnevernet på en måte men på en annen måte så er jeg ikke redd for å stå imot alle de beskyldningene og truslene de kommer med, det er helt jævligt og ikke nok med det. De er grusomme og har en helt enorm med makt. Jeg er ikke redd for og slåss med de som har gjort meg vondt og jeg skal si deg det at hevnen er søt. Når meg og broren min hadde kommet til helsestasjonen så sto det noen folk der som jeg lett kunne kjenne igjen, de hadde jo vært på døren med politi flere ganger og det er trakassering det de gjør og hvis de tror at det er kult å holde på sånn så de gjør så får de bare vente og se om det blir så kult når jeg saksøke dem om 3 år. Læreren og rektor kjørte med en gang etter de hadde satt oss av med helsestasjonen med alle de sprø folka. Jeg trakk meg litt unna for og ringe til pappa fordi jeg ville ringe og spør hva som skjer,  jeg ringte mange ganger men han tok aldri telefonen og det var jo selvfølgelig en forklaring på det men det viste jo ikke jeg men jeg hadde mine små mistanker men jeg visste ikke hva som skjedde for det. Prøvde å få tak i pappa flere ganger men gikk bare til mobilsvarer da fikk jeg panikk og gråt, en fra helsestasjonen kom bort til meg i mellom to biler og hun sa til meg, jeg tror pappa er litt opptatt med et sånt søt falskt fjes. Hun ville ikke helt fortelle hva som skjer før jeg satt meg inn i bilen ikke en gang da ville de fortelle hva som skjer. De lyver hele tiden, er stygge i munnen og er jævlig falske og tror at det er til barns beste. Hva faen? Både meg og tvillingbroren min satt i samme bil mens han andre broren min satt i en annen bil på vei til Stavanger. Jeg visste fortsatt ikke hva som hadde skjedd, jeg gråt hele bilturen og hadde sykt vondt i hode. Jeg prøvde å ringe til pappa flere ganger i bilen men kom fortsatt til mobilsvar og jeg gråt mer og mer. Jeg var helt i panikk og visste absolutt ikke hva jeg skulle gjøre. Når vi kom til båten så spurte hun som kjørte bilen om vi ikke skulle ta oss litt luft som om hun var snill liten jente. Alle sa ja jeg satt bare inne i bilen men da skulle visst hun fra helsestasjonen og sitte i bilen med meg som om jeg var 4 år liksom. Jeg gikk ut av bilen og hun følte etter selvfølgelig så gikk jeg bare opp på dekk med broren min, jeg skulle snakke med han men fikk tydeligvis ikke snakke med han alene fordi de fra barnevernet klengete på oss som de var ute etter å drepe oss liksom. Hadde ikke vært overbevisende om de i barnevernet i Sauda virkelig hadde drept oss. Vi gikk inn i bilen igjen for båten var framme i Stavanger og da kjørte vi av båten og videre inn til byen og opp til barnehuset. Der samlet vi oss, meg og brødrene mine. Vi måtte blant annet i avhør og på undersøkelse og jeg visste fortsatt ikke hva som skjedde eller hva som skulle skje og det var skummelt. Jeg fikk enda ikke tak i pappa og jeg gråt enda da vi var på barnehuset. Jeg synes ikke dette er rettferdig og det vil jeg gjøre noe med da jeg enda har kommet i beredskapshjem for andre gang. Føles ikke ut som om jeg har noen rettigheter da jeg er snart 15 år og ikke en gang bli hørt. For hvis noen i det hele tatt hadde hørt på meg så hadde ikke dette skjedd både den gang når jeg blei kidnappet i 8 klasse og nå i 9 klasse. Vi var på barnehuset til 9 tiden og når alle var ferdig med avhør og undersøkelse så var vi samlet på et rom det var da jeg fikk stor panikk og jeg ringte til pappa tusen ganger men jeg fikk fortsatt ikke svar, jeg ble redd gikk litt vekk fra de andre og satt meg inn til en vegg og gråt som jeg aldri har gjort før, det var helt grusomt og jeg bare satt inn til veggen i en time sånn cirka og gråt meg i hel, jeg visste absolutt ikke hva jeg skulle gjør. Hun ene fra helsestasjonen i sauda kom bort til meg og maste og maste på meg men jeg sa kom deg vekk men hun bare drite i hva jeg sier uansett. Etter en liten stund så gikk jeg inn til brødrene mine og jeg hadde bare 8 prosent på telefonen, jeg hadde ikke med lader og det var jo dritt. Jeg fikk ikke lade mobilen men etter en liten stund så kom det to politimenn og tok mobilene våre, tok mobilen rett fra hånda mi som om det var hans mobil liksom. Så etter der så kom det to tre damer å skulle ta oss med til et beredskapshjem, meg og brødrene mine ble skilt og flyttet til vært vår beredskapshjem og han eldstemann ble plassert ungdomshjem. Vi måtte sette oss i hver vår bil og blei kjørt til vært vår hus. Vi var på beredskapshjemmet i en uke og noen dager og jeg mistivtest der, jeg likte meg ikke, jeg ville hjem og det var det eneste jeg ville hjem til familien min. Pappa og barnevernet var i nemnda imens vi var i beredskapshjem. Pappa vant heldigvis og det var jo ikke så overraskende fordi vi hadde en veldig god sak mens barnevernet i Sauda hadde ingenting og kom bare med løgner og man vinner jo ikke stort på det.  Pappa ventet på kvadrat til vi var fremme, vi gikk inn og snakket litt sammen og storkoste oss. Etter på kjørte vi hjem til dritt bygda Sauda. Barnevernet beskyldte pappa for overgrep og at han var litt sånn hitler type. Fy faen skjønner ikke hvordan det får et menneske til å beskylde noen på den måten, barnevernet i Sauda er så jævlig frekke i  tryne. Når jeg kom hjem så var jeg redd for at det samme skulle skje igjen og jeg hadde ikke særlig lyst å gå på skolen etter at de tok oss fra skolen. Vi måtte flytte fra Sauda på grunn av barnevernet fordi at de er helt jævlige i hode. Sauda er jo en liten bygd vettu og, da alle kjenner alle blir det mye sladder i bygda.
 

Mvh Toonje.blogg.no

Mitt liv, 10 dagen i beredskapshjem

I dag er det Lørdag og jeg har bare vært her på beredskapshjemmet i 10 dager, sliter meg gjennom dagene vær dag. Tar bussen til sentrum for det meste men ellers sitter jeg i sengen og snakker med pappa, brødrene mine og venninnene mine. Jeg er en by jente og har alltid vært det derfor blir det et problem for meg å være i en så liten bygd spesielt når jeg ikke har noen å gå til. Det er slitsomt og være alene uten pappa, brødrene mine og venninnene mine for jeg trenger noen jeg kan snakke med og være meg selv med. Jeg prøver også å holde kontakt med venninnene mine når jeg er her i buskerud fylke men det er ikke så lett, når jeg var hjemme i stavanger så hadde vi en helt fin kontakt men nå når jeg er her i buskerud fylke så begynner vi å miste kontakten da de aldri har tid lenger til å snakke å holde kontakten. Jeg blir lei og sliten av å være her i beredskapshjem, jeg prøver og holde ut men noen ganger så tar det over. Jeg får ikke sove på nettene og gråter meg i søvn. Jeg skal jo begynne på skolen etter påsken og det har jeg slettes ikke lyst til fordi jeg vil ikke gå på skole her i veggli fordi jeg ikke kjenner noen her og jeg har nettopp begynt på en ny  skole i Stavanger, begynte på den skolen etter høsten 2016 og da blir det litt for voldsomt og begynne på en ny skole igjen når jeg akkurat har kommet meg igang på skolen i stavanger. Jeg sliter også veldig med matlyst etter alt dette som har skjedd, jeg kan gå en hel dag uten å spise. Alt dette skyldes på grunn av mobbing i barneskolen i Sauda kommune, da rektor på denne skolen ikke klarte å løse mobbeproblemet men sendte det til barnevernet som kom hjem til meg med politi på døren og sa at jeg husker feil, det var ikke sånn det skjedde sa de. De ville jeg skulle huske skolen sin versjon det vil si mobbing finnes ikke i Sauda kommune. Deretter fikk vi mange besøk med politi på døren og hvorfor de hadde med politi det var vel for og skremme oss. Så kom det masse anklager mot familien og vi ble uthengt i hele den lille bygda. Vi følte oss både uthengt og truet av barnevernet i Sauda kommune som gjorde at vi måtte selge huset. Alt på grunn av mobbing som ikke finnes i Sauda.

Barnevernet i Sauda beskylder pappa for å ha regime i vårt hjem og det stemmer selvfølgelig ikke da jeg har gjort som jeg selv vil.
Jeg er kanskje en jente med ikke så god selvtillit i noen områder men jeg klarer å stå opp for det jeg står for uten å knekke av meg så lett. Jeg kjemper imot og imot for det jeg står for og vil aldri gi meg hvertfall når det gjelder familie og dem jeg er glad i. Dette skal meg og min familie klare, vi skal klare å motbevise det barnevernet kommer med, sammen er vi sterkere. Jeg lurer på hva som får et menneske til å såre noen så mye at de ikke engang orker å leve, det er litt rart at barnevernet holder på sånn som de gjør de skal jo ikke oppføre seg som noen skurker, de skal liksom være der for barn som trenger det. Jeg derimot trenger det ikke. Jeg har det helt fint hjemme, kunne ikke hatt det bedre men likevel så sitter jeg her og skriver på dette. Kunne ikke vært mer fantastisk? Barnevernet i Sauda kaster bort muligheten og hjelpe de som virkelig trenger det og ikke stå her og tulle og fucke opp familier. Jeg vil ikke leve et liv oppå barnevernet, jeg vil ikke være en del av barnevernet. Det er vanskelig å leve og vær dag så må jeg stå opp med den samme tanken, kan ikke de bare dra seg til hælvete, jeg orker ikke mer så fortsetter de bare, dette er ikke en lek hvis det er det barnevernet tror. Ja det er jo sant de tror jo på alt de. Faen, jeg håpe at en dag så vil dette slutte og barnevernet må stå til rette for det de har gjort.

Det blir feil at jeg skal få staff

Hei. Jeg har ikke blogga på noen dager er fordi nettet har vært litt dårlig det er så typisk de gjør sikkert nettet dårlig for å plage. Jeg synes det er sykt urettferdig at jeg må få straff når det ikke er hos oss det feiler noe. Det er barnevernet i Sauda som skulle fått staff men nå er det jo jeg som må lide. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette? Barnevernet kan gjøre og si hva enn de vil, og likevel bli trodd på. Men jeg vet hva som er sannhet i min sak og det skal vise seg med tiden. Jeg skal ikke la barnevernet få slippe unna med dette, en eller annen gang så skal de få og jeg kan ikke beskrive hvor jævligt det er og vær oppi barnvernet, faen det er så jævligt at det er ikke til å tro. Barnevernet later som ingenting har skjedd og er ikke det ganske dumt. Alle tror jo at barnevernet er så flott men det er jo egentlig ikke det, det ligger mer bak enn det du ser. Dette er blir helt feil at jeg må oppleve dette, faen det gjør bare vondt hver eneste dag jeg er her i det jævla beredskapshjemmet. Jeg klarer ikke takle det, jeg trenger å være hjemme sammen med de jeg er glad i og ikke være helt ute i ødemarka. Jeg har jo ingen her og ikke en gang vennene mine kan møte meg fordi det er så jævlig langt unna Stavanger. Jeg vil bort herfra! Jeg synes det er så jævlig urettferdig at jeg må være her når det er barnevernet i Sauda som skulle fått straff for å være så falsk, gjemme seg bak loven og bryte sine egne regler, komme med trusler og trakassere oss. Fy faen vi er jo mennesker vi også og vi fortjener bedre, mye bedre. Barnevernet er så sykt fucka i hode. Det barnvernet i Sauda gjør er jo reine mishandling, de gjør det mot min vilje og det er jo ikke greit at de holde på sånn. Jeg hater barnevernet mer enn noe annet, de skal ikke få lov til å ødelegge meg, knekke meg så lett, jeg er sterkere enn det innerst inne. Jeg er redd for barnevernet men jeg er ikke redd for å stå imot og slåss tilbake. Vi klarer å ta kampen men det jeg ikke skjønner er hvorfor barnevernet vil gjøre barn vondt så vondt at de nesten ikke klarer å stå på sine egne bein, det står i tilogmed i orde barnevern, de skal liksom verne barn ikke ødelegge hele barndommen og hele livet. Man blir jo tråkket ned av barnevernet og det er ikke greit i det hele tatt. De er noen maktsyke folk. Men det er jo det barnevernet vil, at vi skal ha det vondt og ha et forferdelig liv. Jeg kommer aldri aldri noensinne til å gi meg. Jeg skal ta denne kampen til jeg blir gammel og grå selv om det sliter meg jævligt ut men da er jeg heldig som har noen som er med meg og kan ta denne kampen sammen med meg. At jeg sitter her i det hele tatt er jo litt overraskende da, at jeg skal ta denne kampen det er jeg helt enormt overbevist om. Jeg synes det er urettferdig at barnevernet holder på sånn for det sliter meg ut på mange andre måter også både skole søvn og masse annet og det er dumt. Og noen ganger så trenger jeg en pause virkelig fordi jeg får så mange tanker og følelser vær dag når barnevernet i Sauda holder på sånn som de gjør og det sliter meg så jævligt ut og jeg eksploderer jo. Vi skal klare å ta denne kampen for sammen er vi sterkere. Mitt påske ønske er å komme hjem igjen og at barnevernet i Sauda får sin straff.

God påske alle sammen :)

Fuck barnevernet

Jeg e så jævlig lei av alt, jeg vett ikke
Ka jeg ska gjør!
Føle jeg har prøvd alt, men det e
Ingen som tør.
Å si i fra til det jævla barneverne,
De må sjønna det snart, at det 
ikke funke lenger,
Tenk nå med det hode dåkke har for
Fan
Asså


Hadde jeg kunne spolt til bake, sko jeg
Gjerna gjort det, til bake til den tiå, der
jeg ikke var alene!
Heile verden e blitt fucka,
Voksenlivet står på døra, jeg tvile med
Å åpna, men jeg vetche om jeg tør. Jeg
Vil bare ha det sånn som det va før!


Jeg har det helt for jævli der, men ingen
Kjønne
Det!
Jeg føle meg aleina, å jeg grine i søvne hver
Kveld
Jeg føle meg som et dyr i bur, men de gir bare
Fan!
Jeg har ingeting, Jeg har ikke no liv,
Alt går til helvete å alt går i stå, ingen kan fårstå
At fanskap slite på!


Fuck barnevernet, de kan fan meg brenna!
Fuck barnevernet, de ødelegge hjemmå!
Fuck barnevernet, dere hjepe fan ingen!
De står bare der å vise pekeefingen!


Jeg får støtte fra familien, å det vett jeg jævla godt,
Barneverne e no piss nå har me fan meg fått
Nok!
Jeg føle ingen ser meg, å jeg føle ingen bryr seg,
Jeg har det heilt for jævli, men
jeg finne kun 1 utvei

 

Ingenting e greit lengre, å ingenting e bra,
Ingenting e sånn som det var!
Men en vakker dag sleppe jeg ut av helvete,
Halvt år igjen, kom an jeg klare dette her!
Ingen ska få stoppa meg, å ingen ska gi opp,
Ingen ska fucka opp når jeg e 18 år!

Fuck barnevernet, de kan fan meg brenna!
Fuck barnevernet, de ødelegge hjemmå!
Fuck barnevernet, dåkke hjepe fan ingen!
De står bare der å vise pekeefingen!

Ny dag nye muligheter

Ny dag nye muligheter eller nye muligheter er ikke akkurat plass til i denne lille bygda. I dag den 09.04. vet jeg ikke hva jeg skal finne på. Jeg har jo ingen venner her i veggli i Buskerud jeg har jo pc`en og mobilen min men det er ikke akkurat venner. Jeg snakker jo både med venninnen min og familien min på både mobil og pc`en men det blir nå ikke det samme. Jeg vil hjem, hjem til Stavanger der familien min og vennene mine er. Jeg føler meg utsatt og hjelpeløs her ute i det øde dessverre. Jeg spiser bare frokost og kvelds, har ikke så veldig matlyst så det er veldig kjipt. Barnevernet i Sauda burde ikke hete barnevernet men det burde hete barnemishandler fordi det de gjør er mot min vilje, det er ikke jeg som vil dette, jeg blir fullt og helt tvunget til dette og de gidder ikke høre på hva jeg sier en gang. Snakk om barns beste. Jeg orke ikke dette, jeg orke ikke å ha barnevernet hengende over meg sånn når det er bare hevn de er ute etter. Vi har det absolutt helt fint hjemme og det er ikke noe å snakke om en gang. Når jeg blir 15 så får jeg min egen advokat, det glede jeg meg til fordi da kan jeg fortelle den advokaten om alt det barnevernet i Sauda holder på med. Barnemishandlere skal ikke få slippe unna med dette. Vi har kjempet mot barnevernet flere år, nå må de gi seg snart. Jeg vil ikke være den jenta som har det vondt hver dag som må bo på fosterhjem. Jeg skal si deg det at det er nok så ille her. Det er ikke ryddig og det er mye søppel i skaper og skuffer på rommet jeg sover i, fra han forrige som var her. Dette er absolutt ikke greit. Det er veldig ekkelt. De burde rydde opp her mener jeg. Jeg føler meg også truet her og det er ikke en god følelse. Jeg har bare vært her 5 dager og allerede så mistrives jeg her. Jeg orker ikke dette mer, vær så snill hjelp meg. Og det er spesielt dumt å flytte meg så langt unna i ødemarka for nå får jo ikke jeg ha kontakt med mine venner og jeg må gå på en annen skole og det gjør det så vanskelig, det er langt unna sentrum 48 min og gå ned og opp fra sentrum. Dette er ikke bra langt ifra så bra så Barnevernet vil ha det til. Jeg føler meg som en fange, fange inne på et lite rom i et stort hus. Jeg hater dette. I dag så har jeg gått tur med meg selv, tenkt litt og sånt. Veldig kjedelig når det er ingen jeg kan vær med og jeg et helt alene. Jeg vet ikke ka jeg kan gjør her annet enn og gå tur alene eller gå 48 min ned til sentrum og opp igjen og selvfølgelig snakke med familien og venninnene mine.

Ka har du funnet på i dag?

Verden e kjedelig

Hei igjen.

Her sitter jeg igjen og skriver og tenker at hva får jeg igjen for og leve et liv med bare skuffelser, masse tanker og følelser vær dag er det samme. Hva skal jeg gjøre med live? Jeg har ingen plan for livet framover, jeg har ingen drømmer og oppfylle eller det er et ønske jeg ønsker å oppfylle men det er jeg usikker på om jeg får oppfylle noen gang. Ønske mitt er at jeg får stoppet barnevernet i Sauda å gjør så mye gale, dumt og stoppe dem å gjøre det de vil oppnå for det de vil frem til er ikke en god plan, det er en jævla dritt plan og den skal gå rett i dass for og si det sånn for vi skal vinne de skal tape. Verden fungerer med krig og kjærlighet, krig er ikke ikke løsningen på ting men av og til så er det det så må til for og stoppe noen maktsyke mennesker som for eksempel barnevernet i Sauda. Jeg som person er helt ekstremt imot barnevernet vertfall i Sauda egentlig hvor enn det er men det er Sauda som er problemet nå. Jeg vet absolutt ikke hva jeg skulle gjort uten pappa og brødrene mine. Jeg hadde sikkert ikke klart å levd med meg selv en gang. for familien betyr alt, alt i verden. Venner er også viktig for meg og jeg håper jeg klarer å få flere venner med tiden. Det jeg mener med at verden er så kjedelig som den er er fordi ingen vil høre på meg eller lytte. Jeg har meninger som alle andre og vil dele dette med dere fordi jeg vil at flere skal se hvor skipe barnevernet behandler folk. Spesielt i min familie har barnevernet i Sauda behandlet oss som dyr. De later som om alt er bra og fint men så er det ikke det. Jeg synes ikke det nytter å leve et liv iogmed alt dette som har skjedd. Det er så vanskelig og takle alt dette alene men jeg er jo ikke helt alene det vet jeg, jeg har jo pappa, brødrene mine og bestevenninnene mine og det er jeg jo egentlig ganske glad for. Hadde ikke klart å takle barnevernet alene uten hjelp fordi de er så maktsyke og det er helt jævligt og oppleve at du blir foreksempel kidnappet av barnevernet i Sauda og flyttet til kongsberg. Tenk på alt jeg må forlate både familie, venner, skole og heile Stavanger det er trist å tenke på vær dag men jeg får heldigvis trøst av noen fantastiske folk. Jeg vil ikke være hun jenta som fikk barndommen sin ødelagt av noen jævla fucka folk fra barnevernet i Sauda. Jeg vil være hun jenta som husket barndommen sin lykkelig og fin men det får jeg ikke nå for barnevernet i Sauda holder på å ødelegge alt. Hva er det barnevernet vil? ødelegge familier og gjør livet til et helvete for alle. For det er nettopp det de gjør nå. Jeg ønsker bare å ha et normalt liv uten barnevernet på nakken og være med familien helt til livet tar slutt. Det synes jeg var en fin tanke og få håpe at det en gang skjer og at barnevernet i Sauda får et lika helvetes liv sånn som meg så får de se hvordan det er å ligge nede og føle seg ødelagt og det er jo deres egen feil for det de har gjort.


Ka hadde du gjort hvis du hadde et liv som du ville endre på?

Mitt liv suger

Hei.

Live er og vil suge for alltid, når man er den personen som alltid har hatt det vanskelig og har blitt utsatt for både mobbing, trakassering, og de verste ting så tar man det ille opp men alle folk vet ikke det. Både de som har sett det med sine egne øyne vil ikke engang forstå det.

Jeg vet ikke bedre enn alle andre og jeg vet ikke forskjell på folk men det jeg vet og alltid vil ha troa på er at barnevernet er jævlia fucka i hode og vil alltid være det. Forskjellen på barnevern  i Sauda og vanlige folk, er at barnevernet  i Sauda skjønner ikke hvor vondt det gjør å bli såra på nytt og på nytt, de har ikke peiling på barn og likevel så jobber de i barnevernet og sier at det er til barns beste (legg merke til barns beste ordet går igjen enten det er rett eller galt). Jeg tror ikke at folk tror på meg om jeg forteller at barnevernet har gjort alt dette, mobba for utseende, trakassering, kommer med trusler hele tiden, skjuler seg bak loven, jeg har prøvd å bevise det for mange men tror at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Det er mange som også tror at det er en grunn for at barnevernet er i familier men det trenger ikke alltid være en grunn skjønner du. Hvertfall med meg så prøver bare barnevernet og ta hevn for de jeg ble mobba på barneskolen i Sauda. Rektoren på Austrheim skole klarte ikke å takla skjult mobbing å sendte melding til barnevernet og da fikk vi nok med de å gjøre. Da slapp rektoren å ta seg av mobbingen. Gjennom alt dette har jeg både fått sosial angst, redsel, frykt. Problemer med søvn. litt vanskelig å komme i en stor gjeng så snakker sammen og sånn ting da. Og nå er jeg 14 år og går på ungdomsskolen og jeg har ikke tenkt å gi meg å la barnevernet i Sauda knekke meg. Jeg skal kjempe og stå på helt til de har fått sin egen straff, det kommer med tiden. Jeg pleier ikke og være så personlig men jeg føler at jeg må få dette ut på et eller annet vis og da tenkte jeg på bloggen. Jeg er sterk og jeg håper jeg er sterk hele veien for det om det sliter meg grævligt ut. Barnevernet kom og henta meg på Onsdag og da ble jeg kjørt helt til veggli i Buskerud og ja det er utrolig langt unna Stavanger. Burde kanskje ikke skrive hvor jeg er men samma det. Hvem bryr seg? ikke jeg. Jeg er på et fosterhjem og jeg mistrives veldig her, jeg føler meg truet hele veien og jeg føler meg helt alene og at dette er en helt øde plass det er bare 260 innbyggere og det er langt fra veggli sentrum fra der jeg bor. Ikke si at jeg tar feil om barnevernet / barnevernet i Sauda for det gjør jeg slettes ikke, ja man kan ha forskjellige meninger og det går helt fint for meg men ikke si at jeg tar feil. Jeg har god erfaring med barnevernet og det barnevernet gjør er helt ufattelig dumt. Jeg vil hjem, hjem til pappa og brødrene mine for det er der jeg hører til og føler meg hjemme og er helt trygg. Jeg føler meg ikke velkommen her i veggli og aldri vil jeg bli det heller. Jeg kommer til å være imot alt dette helt til døden og når jeg blir større så vil jeg hjelpe dem som har opplevd det samme som meg. Jeg vil hjelpe dem på et eller annet vis og jeg vet at hvis det er en eller annen der ute så blir behandlet på feil måte av barnevernet så ikke vær redd for og kjemp imot for dette klarer du.
Jeg fant et dikt på nettet for lenge siden så jeg synes passet godt nå: Å være sterk er ikke å løpe raskest eller å hoppe lengst eller løfte tyngst. Å være sterk er ikke alltid å vinne, alltid å ha rett eller alltid å vite best. Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest, slåss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen, se sannheten i øynene selv om den er hard.
Det var et fint dikt og jeg håper du vil gå videre med det diktet i dine hender for selv om du ikke har det vanskelig akkurat nå så kanskje du får det senere. Kanskje det hjelper å lese litt på det, ka vet jeg. Men uansett takk for at du virkelig tok deg tid til å lese og jeg håper du skjønner hva jeg snakker og kanskje leve deg inn i situasjonen min men selvfølgelig er det ikke alt så har skjedd med meg så står der. Jeg skrev det jeg følte for akkurat som du følte for og lese dette.


Jeg håper du får både en fin helg og en fin påske (:

 

Les mer i arkivet » April 2017
Tonje

Tonje

14, Stavanger

Skole - barnevern - nav - lege - politi i Sauda kommune sammen arbeider de for å ødelegge familien min og jage oss ut av kommunen Vi klaget på mobbing men ble jaget ut av kommunen. Nå sitter jeg her alene straffet og forfulgt med et ødelagt liv og familie. Hvor er rettferdigheten.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits