Ubehagelig opplevelser rundt helsesøster

Hei og god Lørdagskveld mine fine lesere <3

Jeg vil fortelle om en ubehagelig opplevelse for da jeg gikk på Austarheim Skole i drittbygda Sauda så ble jeg utsatt for skjult mobbing som jeg skreiv i det forrige innlegget og noen innlegg før der igjen. Jeg skreiv også at jeg gikk på mange møter, både uten pappa og med og jeg synes det var ubehagelig og ha møter med de uten pappa fordi jeg synes at rektor: Ingunn Svandal og lærer: Åshild Åbø Eeg presset meg til å snakke når jeg ikke ville det og de hadde en truende adferd som gjorde at jeg ble redd og ikke hadde lyst å ha møter med dem.

Jeg hadde også en del møter alene med Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland angående mobbingen som foregikk trodde jeg og jeg trodde jeg kunne stole på hun men det kunne jeg slettes ikke. Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland har taushetsplikt og skulle ikke si noe videre med mindre det er nødvendig, altså fare for liv eller helse mi og det var ikke fare for noen ting. Helsesøster fortalte alt til Rektor: Ingunn Svandal og lærer: Åshild Åbø Eeg og etterpå måtte jeg inn på et møte med dem og det ville jeg ikke for to mot en det er urettferdig. Jeg følte meg presset og nedtrykt så det var skremmende nok som det var.

Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland skreiv også et brev der det sto at når jeg ser ei øl på bordet hjemme så forbinder jeg det med moren min sitt alkoholproblem og det er ikke sant fordi det har jeg aldri sagt og det har jeg aldri følt. Jeg blir ikke redd når jeg ser en øl på bordet fordi pappa drikker aldri mer enn et par øl, voksne må få drikke og kose seg litt av og til akkurat sånn som vi ungdommer gjør. Jeg synes ikke det er greit å skrive sånt ihvertfall ikke uten å snakke med meg om det. Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland skriver og sier ting som ikke stemmer i det hele tatt, hun lyver til meg og ler av meg. Helsesøster tror hun vet alt om ting og tror at hun vet bedre en min familie, hva mine behov er og hva jeg trenger.

Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland tok meg med på en biltur i skoletiden uten at hun hadde gitt beskjed til pappa og det er noe jeg synes hun burde ha informert om. Det var både ubehagelig og skremmende for hun var jo en fremmed for meg men jeg trodde jo at jeg kunne stole på hun men etter denne bilturen og da hun hadde brutt taushetsplikten enda hun sa det selv at dette sier jeg ikke videre til noen fordi jeg har taushetsplikt. Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland er og kan ikke stoles på. Hun lyver og tråkker meg langt ned, ler og er faen meg så falsk. Ingen kan forsvare sånne rasshull som Barnevernkosnulent: Hege Braseth og saksbehandler: Hege Mikalsen, Helsesøster: Tone Rasmussen Birkeland.

Vi blogges, toonje.blogg.no


TIL BARNEVERNET SAUDA

    1. Jeg vet ikke norsk lov, men i de fleste europeiske land kan du gå i fengsel på grunn av å lekke slik fortrolig informasjon om en person uten lov eller samtykke.

    2. Til utenlandsk:
      Hvis du refererer til helsesøsters informering til skole og barnevern: I Norge har man den absurde ordning at all slik informasjon som formidles mellom offentlige etater, er lovlig, til og med en plikt hvis disse offentlig ansatte aktørene er “bekymret” for et barn. “Opplysningsplikt” går foran taushetsplikt! Derimot regnes det ofte som ulovlig å la almenheten få vite det. Folkemeningen og lovgivningen tror også at det er så “sensitivt” for barn at folk får vite hvordan barnevernet behandler dem og deres familie.
      Altså: Tingene er snudd på hodet, i et totalitært system med staten som ufeilbarlig gud. Helsesøster unnlater å fortelle Tonje at hun IKKE har taushetsplikt overfor skolefolk og barnevern, bare overfor befolkningen i bygda.

    3. Jeg burde tilføyet at dette er langt fra den første saken der en helsesøster lokker barn til å “betro” seg om forholdene hjemme, og deretter går til skole og barnevern, med sin egen versjon av historien, som slett ikke trenger å være identisk med barnas. ? Helsesøstre, likeså skolepersonale og barnehagepersonale, læres opp til å “gjennomlyse” familiene, ikke seg selv og det systemet de arbeider for.

    4. Marianne Skånland: Takk for opplysningen, jeg viste ikke om opplysningspilkten fordi det er ingen helsesøster på skolen som sier ifra om det. De sier bare de har taushetsplikt og da går de fleste 5 på.

    5. Marianne Skånland: Det stemmer godt med helsesøster på Austarheim skole da hun sa at hun har taushetsplikt men ikke hvem taushetsplikten gjelder for. Jeg gikk 5 på.

    6. Opplysning til partnermyndigheter kan være en inngrep i privatlivet, derfor kan det ikke alltid seire over konfidensialitetsplikten. I henhold til artikkel 8 i EMRK (igjen). Myndighetene må undersøke vilkårene i denne artikkelen, inkludert nødvendighet i et demokratisk samfunn.
      Husk: EMRK har prioritet over nasjonale lover.
      Selv om avsløring skal gjøres, bør den berørte personen bli varslet generelt. Det er ikke nødvendig i et demokratisk samfunn å holde denne opplysningene i hemmelighet fra den berørte personen vanligvis – vi snakker ikke om utenlandske spioner eller lignende

    7. “utenlandsk” skriver ikke perfekt norsk, men gjør det stort sett meget bra, så jeg vil prøve å assistere ham litt. Han viser til Artikkel 8 i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), Tonje. Det er den Artikkelen – paragrafen – som sier at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv og sin korrepsondanse. Du husker kanskje denne lenken, hvor de paragrafene som er viktigst i forbindelse med barnevern er tatt med, på skandinaviske språk:
      “Europakonvensjonen – nordiske versjoner” http://www.barnasrett.no/Fakta/europakonvensjonen_nordiske_versjoner.htm
      Å røpe konfidensielle opplysninger i strid med taushetsplikt kan være et brudd på – en såkalt “krenkelse” av – Artikkel 8.
      Bestemmelsene i EMK gjelder for alle medlemslandene i Europarådet. Der er Norge medlem, og EMK inngår som en del av norsk lovgivning. Bestemmelsene i EMK er til og med overordnet lover som Norge måtte finne på å lage for seg selv.
      Det er derfor riktig at Norge egentlig har plikt til å hindre slikt som bryter – krenker – EMKs bestemmelser. “utenlandsk” sier at Norge har plikt til å undersøke om den måten offentlig personale tolker “taushetsplikt” på, er i samsvar med EMKs Artikkel 8, eller er en krenkelse av den. Ikke minst låter det stygt at helsesøster SIER til deg at hun har taushetsplikt, men unnlater å fortelle hvordan det praktiseres.
      Vanskeligheten i praksis er at personene som er krenket (du og eventuelt din familie i dette tilfellet) vanligvis selv må gå til sak, først gjennom norske domstoler og så til den domstolen som forvalter EMK: Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD), som sitter i Strasbourg i Frankrike, for å få slått fast hvorvidt Norge har krenket en bestemmelse. Norge selv vil ikke ta spørsmålet opp. Norge praktiserer tvert imot juss slik at de sier at alle lover vi vedtar på Stortinget ER i samsvar med EMK. Mange i Norge mener også vi skal gi blaffen i EMD, fordi vi selv er så storartet.
      Å gå til sak ved EMD er litt av et arbeid. Man er slett ikke garantert at man får saken tatt opp, og heller ikke at man vinner, selv hvis man mener at myndighetene har begått en klar krenkelse. Arbeidet med en slik sak kan utføres av privatmennesker, men de fleste synes de trenger juridisk hjelp. Det finnes trolig en enklere vei å komme igjennom det norske rettssystemet på enn den som de fleste bruker, men advokater vil sjelden høre på det, de vil heller føre stor sak med mye sirkus!
      Kanskje du orker å lese denne: “Är det meningsfullt att föra LVU-mål till Europadomstolen?” http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=58&t=4068
      Den er på svensk, som du ser. LVU betyr “barnevern” på svensk (“Lag om vård av unga”).
      Forfatteren, Siv Westerberg, har fått 9 saker tatt opp ved EMD og vant 7 av dem! Uten at Sverige har forbedret sitt barnevern det aller minste, de er fortsatt enda verre enn Norge.
      Du trenger ikke si til meg at Norges selvgodhet i lover og regler er tåpeligheter og overmot, for jeg vet det! Norge har mange dommer mot seg ved EMD, men tviholder likevel på at vi er “verdensmestre i menneskerettigheter”.

    8. Marianne Skånland: Tusen takk for svar. Nå har jeg vært innom og sett og lest litt gjennom lenken som du skrev øverst men jeg tar meg tid til å lese mer etter hvert på begge lenkene.

    9. Jeg skulle vel ha tilføyet at i Norge kan man “gå til sak” ved domstolene, men til EMD heter det at man sender en KLAGE. Det er altså ikke en rettssak som man har KRAV på å få tatt opp. Men hvis EMD tar saken opp, foregår det nærmest som en rettssak, hvor hver av partene sender inn dokumenter, og reiser ned til Strasbourg og holder et innlegg for Domstolen der (oftest er det partenes advokater som gjør det).
      Reiseutgifter dit ned til domstolsbehandlingen betaler Domstolen, og hvis man vinner, kan man bli tilkjent utgiftsdekning og en viss erstatning, men alt arbeidet med å forberede klagen må man bekoste på forhånd selv. Det står litt om slike erstatninger her (jeg tror ikke denne er for besværlig for deg å lese):
      “Menneskerettigheter i Norge – på bånn”
      http://www.mhskanland.net/page47/page48/page48.html

    10. Marianne: Takk for forklaringene 🙂
      Jeg hevdet aldri min norsk var perfekt – jeg bruker mye på datamaskiner.
      Når jeg foreslo brudd på artikkel 8 i EMRK, betyr det ikke nødvendigvis at forslaget går inn i Strasbourg for det. Og definitivt ikke direkte.
      La oss ikke undervurdere kraften til Web 2.0 på å informere innbyggerne om deres menneskerettigheter 🙂
      Jeg tror noen ganger det er fornuftig å kontakte myndigheten som mistenkt har gjort bruddet. Kanskje bare for å minne dem om at de er underlagt internasjonal lov. Eller kanskje kreve kompensasjon uten rettssak først.
      I Toonjes tilfelle tror jeg at offiserene kanskje har reddet seg fra en kriminell sak som følge av tilbaketrekningen, og ved tilbaketrekking kunne de forsøke å unnslippe ved å hevde at pleiehjelpen var der på grunn av misforståelse …
      Når jeg vurderer en sivil sak for erstatning, ville jeg ikke fokusere på brudd på personvernet. Jeg ville fokusere på unødvendigheten av inngrepet i et demokratisk samfunn basert på bevisene som er tilgjengelige – som brudd på rett til familie.
      Det andre temaet som kan være fornuftig er et tilfelle mot Norge for lovgivningen og rettsprosedyrene, mangel på effektiv rettsmiddel: mangel på mulighet til å be en domstol å innstendig suspendere akutt fosterhjem som et midlertidig tiltak utenfor tur.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg