Jeg får vondt inni meg fordi jeg må ha det sånn

Jeg får vondt inni meg hver dag og det er et hælvete og jeg vil ikke ha det sånn men hva kan jeg gjøre? Jeg har jo ingen rettigheter og jeg har ikke rett på å forsvare meg selv og min familie en gang og det er veldig trist og vondt, men det er godt jeg har bloggen som jeg kan få utrykke meg på hva slags måte jeg vil og få skrive hele min historie ut til dere som også kanskje har det fuckings barnevernet inni bilde. Det jeg vil oppnå med denne bloggen er å få flere til skjønne hva barnevernet gjør med barn og familie og jeg startet jo med å blogge for jeg var så himla forvirra og jeg var så forbanna dritt lei og det er helt ubeskrivelig hvor jævlig jeg har hatt det selv om jeg ikke har barnevernet på nakken lenger så er det helt jævlig ennå.

Jeg vil bare sprekke av tårer, ord og aggresjon. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal få ta knekken på det fuckings barnevernet i Sauda (Hege Braseth og Hege Michalsen) når vi ikke en gang har noen rettigheter og er rettsløse. Sauda barnevernet kan jo bare holde på til det uendelige når ingen gidder å ta dette på alvor (StatenSauda Kommune) og ikke kan ta tak i dette. Fylkesmannen kan ikke gjøre en dritt, det eneste de kan gjøre er å bare og fortelle de at sånn kan dere gjøre det bedre i fremtiden. Ka faen? Barnevernet driter jo faen meg i alt så det hjelper ikke hva fylkesmannen sier. Jeg er drittlei av alt faenskapen barnevernet gjør og jeg er desperat etter at dette skal ta slutt NÅ! Hvem vet hvor mange barn og familie i Norge de har ødelagt. Så uansett som jeg alltid har sagt så skal Sauda kommune/Sauda barnevernet (Hege Braseth og Hege Michalsen) stå til ansvar for alt faenskap de har påført meg og min familie.

Jeg hater alt jeg har gått gjennom og jeg har opplevd de verste ting, men det værste er at vi ble rammet av barnevernet og nå vil jeg være preget av det hele livet selv om vi ikke har barnevernet på nakken nå lenger så sliter det på ennå, men ikke like mye som det gjorde når vi hadde barnevernet på nakken, men det gjør fortsatt vondt, jeg har mareritt og dette sliter på i hverdagen også som jeg nevnte litt lenger oppe i innlegget. (Hege Braseth og Hege Michalsen) Barnevernet er en farlig skilde som vi må passe oss godt for så ikke snu deg tilbake når du tror alt er bra for de kommer bare rasende fra alle sider og vinkler for og gjøre livet ditt til et hælvete og enda verre. Barnevernet gir traumatiske opplevelser, de ga meg traumatiske opplevelser og nå vil det prege meg hele livet mitt. Når man har blitt rammet av barnevernet da er det allerede for sent å fikse opp i alle feilene som de har begått for vonde traumatiske opplevelse sitter fast inni deg hele livet og jeg vil aldri kunne ha et liv som før.

Jeg tenker å starte en demonstrasjon mot barnevernet her i Stavanger, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til så kan noen bidra med noe positivt til at jeg kan lage en demonstrasjon? Jeg må skaffe nok folk og masse annet men Rune Fardal har sagt at han kan bidra med noe og det er jo kjempe bra. Hvis du vil bidra med noe så er det kjempeflott bare send meg en melding på Facebook.

Kontaktes på Facebook: https://www.facebook.com/public/Tonje-Omdahl

Vi blogges.toonje.blogg.no

8 kommentarer
    1. Rie Aurora: Ja det er forferdelig. Det er vanvittige vonde og ubehagelige opplevelser og dette har gjort noe med meg som at jeg ikke klarer å stole på de aller fleste og at jeg ikke har tillit til de fleste. Men de nærmeste er der alltid.

    2. En sånn “tanteaktig” kommentar fra meg igjen:
      “Jeg er drittlei av alt faenskapen barnevernet gjør og jeg er desperat etter at dette skal ta slutt NÅ! Hvem vet hvor mange barn og familie i Norge de har ødelagt.”
      Ja, vi er lei det. Men det har funnets like store grusomheter opp igjennom historien, også her i Norge. Se bare på hvordan taternes familier er blitt behandlet, og samme innstilling går nokså klart igjen i det barnevernet driver med i dag. Skal det noen gang bli bedre, trengs det fornuftige bidrag fra så mange som mulig. Ikke tro at det er uviktig at du deltar slik som du jo gjør. Ettersom du leser ting og treffer andre, blir du mer og mer kunnskapsrik; da blir din innsats enda bedre. (Et tips: Lær deg godt engelsk, helst slik at du ikke bare kan lese, men også skrive. Da får du verdifulle kontakter i utlandet som strever med barnevernsproblemer i sine land. Det er stort behov for internasjonalt samarbeid i dette arbeidet, som er så stigmatisert av myndighetene i mange land.)
      “Jeg får vondt inni meg hver dag og det er et hælvete og jeg vil ikke ha det sånn men hva kan jeg gjøre?”
      Du har allerede gjort mye. Jeg ser ikke noe annet vi kan gjøre enn det vi gjør: Fortsette, så tålmodig som vi kan, å dokumentere, fortsette å gjøre sannheten kjent. Det at du har fortsatt bloggen din i alle disse månedene, det er nøyaktig sånt som er viktig. På meg virker det som om du er blitt økende voksen i tankegangen disse månedene. Bare gå rolig videre: Skriv, og når du ser noe annet å gjøre som du vurderer som fornuftig, så prøv det. Det er f.eks særs viktig med slike konkrete beskrivelser fra enkeltsaker, av hvor liten nytte barnevernsofre har av fylkesmannens kontor.
      Det vonde du har opplevet, gir deg ekstra innsikt i andres vanskeligheter og tragedier, slik at du kan være en ressurs for dem. Livet er ikke verdiløst eller forbi selv om vi må bære på varige sorger. Jeg tror kanskje alle mennesker som i det hele tatt er menneskelige, har tunge ting å ta med seg.
      Beste hilsner Marianne HS

    3. Marianne Skånland: Ja det var grusomt da taternes familie barn ble tatt med makt. Barnevernet de tar og tar barn uten og undersøke en eneste dritt for de visste ikke grunnen, men de tok barna for taternes familie hadde ikke noe skolegang, levde i fattigdom og var på flyttefot, Men hva med å gå inn og undersøke på en riktig måte å og bidra med noe positivt så kunne hjulpet familien videre på den tiden men det er slettes ikke blitt noe bedre idag. Jeg synes idag at det er så rart at regjeringen/staten bare lar det gå sin gang uten at de undersøker BARNEVERNET på riktig måte, men de tror bare på at de følger lovene og reglene men det gjør de jo ikke så hvis ikke staten gjør noe hvem skal gjøre det da når ikke en gang vi barn/familie kan gjøre noe som helst? Det er vanskelig. Når det har vært sånn i mange år så hvem vet når dette skal ta slutt og om det noen gang vil bli bedre.

      Da jeg ikke kan så mye engelsk så må det bli at jeg bruker google oversetter. Jeg har allerede vært i kontakt med en som er fra Polen og som har barnevernet etter seg. Han har blitt fratatt sin datter og jeg skreiv min historie om hvordan barnevernet kom inn i bilde hos meg og da har vi pratet litt frem og tilbake med han da. Håper det kommer flere folk som jeg får kontakt med som har de samme problemene som jeg hadde osv..

      Ikke jeg heller ser noe annet å gjøre enn å fortsette med de vi gjør. Det kan være vanskelig når man ikke føler at systemet endrer seg på noen som helst måtte men uansett så må vi kjempe, stå sammen og håpe at dette vil endre noe. Det er ekstra tungt å ha disse traumatiske opplevelsen gjennom livet for det bærer bare på vonde og ubehagelige minner som jeg helst vil glemme.

    4. I Tonjes kommentar her er det mange punkter og gode poenger som det kunne være mer å si om. Jeg tar to:
      1) Ja, bra å bruke google-oversettelse. Og jeg venter ikke at du skal være selvhjulpen i engelsk nå. Men du bør bruke tid på å bli stadig bedre, hele tiden. Når man etter hvert kan lese en god del og umiddelbart forstå det, det er da det blir moro. Å bli god i fremmedspråk er et stort, langvarig arbeid, men det er verdt det. Ta den på den gammeldagse måten: Ta f.eks for deg et avsnitt fra en engelsk tekst. Slå så opp på hvert eneste ord du ikke mestrer, og SKRIV det inn med oversettelse, i en glosebok! Ikke før ordene inn alfabetisk, det har vi trykte ordbøker til. Skriv ordene inn i den rekkefølge de forekommer i det avsnittet / den teksten, og skriv artikkelens tittel som overskrift, så har du alt ordforrådet som skal til i den teksten/tekstbiten. Les den teksten du har oversatt, om igjen av og til, så sitter ordene MED sine betydninger, fast etter hvert.
      2) Her er første del av en artikkel fra India, om hvordan barnevern og frivillige organisasjoner går løs på en fattig, omreisende gruppe der, akkurat slik som med taterne her, og med vårt barnevern nå overfor hvem som helst. Artikkelforfatteren er med på å prøve å stoppe det:
      “Child protection laws further marginalising the underclass” (Barnevernslover magsinaliserer underklassen enda sterkere)
      http://www.sundayguardianlive.com/lifestyle/11665-child-protection-laws-further-marginalising-underclass

    5. Marianne Skånland: Ja jeg vet og jeg gjør mitt beste med engelsken min og egt alle fag men jeg vil bare at ting skal fortsette å roe seg litt ned etter alt dette som har skjedd. Det er bra og kunne engelsk ja for å kommunisere med andre fra andre land om dette med barnevernet. Her om dagen så fikk jeg kommentar om jeg ville skrive min historie inn til en slags side, huske ikke ka den siden heter fordi jeg fant ikke igjen kommentaren men da måtte jeg skreve engelsk så da måtte jeg forklare hvorfor jeg ikke kunne så det er veldig fornuftig å kunne engelsk når du får slike kommentarer.

      Men ja jeg skal øve på engelsken min å gjøre så godt jeg kan ut av det for det er ganske viktig når alt kommer til alt.

      Jeg skal ta og lese gjennom de artiklene for det må jeg få med meg.

    6. Jeg er enig Marianne om engelsk.
      Det ser ut til at du har svært få alternativer i Norge (kan være fornuftig å prøve å finne en annen, god advokat). For å reise utenlands med historien din, kan engelsk hjelpe mye.
      Som jeg nevnte selv om du sier at du ikke er ubrukelig. Du har ytringsfrihet, engelsk kan øke det!
      Det er europeiske politikere som ser på spørsmålene om norsk barnevern, det er en bevegelse på Europarådets parlamentariske forsamling på grunn av Naustdal-saken, fortsatt åpen. Også noen medlemmer av Europaparlamentet ser på problemene på grunn av at familier fra deres land har oppnådd seg.
      Også Europadomstolen for menneskerettigheter har 8 åpne, kommuniserte saker og det kan komme mer …
      Å snakke et fremmedspråk kan bidra mye til å komme inn i dokumentarfilmer fra TV-kanaler i utlandet (det er allerede mange av dem: BBC, Deutsche Welle, noen australske, tsjekkiske og så videre).
      Som et dikt på morsmålet mitt sier: “Jeg kan ikke fortelle det til noen, så jeg forteller det til alle”

    7. Jasper: Ja jeg er også enig i det Marianne skriver. Nå skal jeg sette meg ned, ta meg tiden og lære meg engelsk for en gang skyld. Men det er jo ikke bare å sette seg ned få det gjort for dette krever jo sterk vilje til men jeg har bestemt meg for og ta tiden for og lære meg engelsk på egen hånd for å så bidra med å komme inn i dokumentarfilmer fra tv-kanaler i utlandet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg